Vidareutdanning i operasjonssjukepleie

Offentlig godkjenning som sjukepleiar og minst to år relevant yrkespraksis etter godkjenning

Studiet er organisertsom heiltidstudium over tre semester. Kvart semester vil starte med ei teoriblokkmed eit omfang på 6-8 veke , resten avsemesteret vil vereknytt til praksis. Praksisperiodanevilvere frå 10-15 veker. Eksamen vil bli lagt til slutten av kvart semester.

Studiet er sett saman av følgjande hovudemne med delemne (jfr også tabell nedanfor):
Hovudemne 1 Sjukepleiefaglig fordjuping og samfunnsvitskaplege emne,15 studiepoengDelemne 1 A Opplevingar og reaksjonar på akutt og/eller kritisk sjukdom
Delemne 1B Kompetanse- og fagutvikling
Delemne 1C Etikk
Delemne 1D Rammefaktorar, organisering, leiing og miljø

Hovudemne 2 – Medisinske og naturvitskapelege emne, 30 studiepoengDelemne 2A Fysiologi, patofysiologi og intensivmedisin
Delemne 2B Anatomi og kirurgi
Delemne 2C Mikrobiologi og infeksjonsmedisin
Delemne 2D: Anestesiologi og farmakologi
Hovudemne 3 Operasjonssjukepleie - fag og yrkesutøving, 45 studiepoeng
Delemne 3A: Organisere, koordinere og utøve sjukepleie til operasjonspasienten
Delemne 3B Medvirke under kirurgisk undersøking og/eller behandling
Delemne 3C: Infeksjonsførebygging og hygiene

Praksisstudia
Praksisstudia har følgjande organisering og omfang:
1. semester 10 veke, 2.semester 15 veke, 3. semester 11 veke

Fagplan for praksis inneheld konkrete planar for observasjons- og hospiteringspraksis, og for dei rettleia praksisstudieperiodane i det kliniske felt. Planane gjer greie for kva studenten skal lære på den einskilde praksisstaden. Alle praksisstudieperiodane i det kliniske felt er rettleia, og det er venta at studenten førebur segtil rettleiing med skriftleg rettleiingsnotat.

Kompleksiteten i læresituasjonane aukar gjennom studiet og stiller tilsvarande krav til studenten sin funksjon, sjølvstende og ansvar.
Vurdering og karakteruttrykk
Utvikling av studenten sinkompetanseblir vurdertetter fastsette kriterium, og det blir gitt karakter bestått/ikkje bestått . I løpet av praksisstudieperiodane har studenten ulike skriftlege arbeidskrav, både individuelt og i gruppe, som må vere godkjende før praksisstudieperioden kan vurderast til bestått.
Ved ikkje bestått praksisstudieperiode har studenten høvetil å ta opp att perioden éin gong til. Praksisstudiet må vere bestått for å halde fram i studiet og gå opp til eksamen. Om det ligg føre særskilde grunnar, kan studenten søkje styret for høgskolen om å få lagt til rette ein tredje praksisperiode ( Forskrift til rammeplan, 2005)

Praksisstudiet er obligatorisk, fråvær utover 10% resulterer i at studenten ikkje får godkjent praksisperioden og fråværet må takast att etter avtale med høgskolen og praksisstad.

Hospitering
Alle studentar som ynskjer det, har høve til å hospitere ved andre helseføretak i 3. semester. Hospiteringa kan vare inntil 2 veker, då dette ikkje er rettleia praksis.
Kostnadar i samband med reise og opphald må studenten dekke sjølv.

Internasjonalisering
Det er ikkje lagt til rette for studieopphald i utlandet i løpet av utdanninga

Vurderingsformer
I studiet blir det nytta fleire vurderingsformer:

Mappevurdering
Oppgåver som studenten arbeider med i løpet av studieåret, blir samla i mapper som til sist blir levert i ei eksamensmappe. Mappevurdering blir nytta i fag som krev sjølvstendig gjennomarbeiding, refleksjon, bevisstgjering og modning av stoffet. Oppgåvene er knytte nært opp til studenten sine erfaringar frå praksisstudieperiodane. Studentenfår tilbod om rettleiingundervegs i prosessen, og det blir gitt tilbakemeldingar både skriftleg og munnleg, individuelt og i gruppe/klasser. Oppgåvene blir vurderte ut frå fastsette kriterium som er gjort kjende for studenten.

Heimeeksamen
Heimeeksamen blir nytta i fagområde der studenten må vise innsikt i og reflektere over fagstoffet, og der sjølvstendig utval og strukturering av relevant stoff er ein viktig del av læringsprosessen. Dette gjeld prosjektoppgåver og fordjupingsoppgåva. Heimeeksamen blir avvikla individuelt eller i gruppe i ein avgrensa tidsperiode. Oppgåvene blir vurderte ut frå fastsette kriterium som er kjende for studenten.

Skriftleg skuleeksamen
Skriftleg skuleeksamen blir nytta i fag der det er venta at studenten har faktakunnskapar som grunnlag for å kunne utøve fagleg forsvarleg sjukepleie, til dømes innanfor medisinske og naturvitskaplege og samfunnsvitskaplege emne. Ulike emneområde kan slåast saman og testast integrert.

Munnleg høyring
Munnleg høyring blir nytta som ei tilleggsvurdering av fordjupingsoppgåva

Hensikt
Hensikta med vidareutdanning i operasjonssjukepleie er å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvarar til å gi fagleg forsvarleg operasjonssjukepleie til pasientar som gjennomgår kirurgiske undersøkingar og / eller inngrep. Utøvinga skal vere i samsvar med helselovgivinga sine krav til å utøve yrke og faget sine kunnskapar og verdiar.

Mål
Operasjonssjukepleiaren skal etter fullført utdanning kunne ivareta pasientar som gjennomgår kirurgiske undersøkingar og/eller behandling i ein kompleks, og raskt skiftande kvardag. Yrkesutøvaren skal ha utvida sjukepleiekunnskap og nødvendig basiskunnskap om den akutt/kritisk sjuke pasienten for å kunne vurdere, handle, prioritere og omprioritere i situasjonen. Utdanninga skal gi kompetanse i fagleg utviklingsarbeid.

Studenten skal etter avslutta utdanning:

• Utøve operasjonssjukepleie med respekt for pasienten og pårørande sin integritet, ressursar og opplevingar ved å vere akutt og/eller kritisk sjuk og gjennomgå kirurgisk undersøking og/eller behandling
• Medverke under operative inngrep med dugleik
• Vere i stand til å førebygge komplikasjonar og ivareta pasienten sin tryggleik.
• Utføre og ta ansvar for infeksjonsførebyggande arbeid i forhold til pasient, miljø, utstyr og personleg hygiene
• Ha utvikla ferdigheiter i å observere, prioritere og vere fleksibel og i å handle sjølvstendig og ansvarleg i utøvinga si av yrket
• Meistrar samhandling med operasjonspasientar og deira pårørande og fremje deira medbestemming
• Reflektere kritisk i valsituasjonar og handle etisk og juridisk forsvarleg
• Nytte relevante kunnskapar i møte med pasientar og pårørande frå ulike kulturar
• Ha utvikla ferdigheiter i samhandling og teamarbeid på tvers faggrupper og –nivå
• Gi situasjonstilpassa undervisning, rettleiing og informasjon til pasientar, pårørande , studentar og andre medarbeidarar
• Arbeide gjennom eigne reaksjonar i samband med arbeidet og hjelpe medarbeidarar/ kollegaer med deira opplevingar og reaksjonar
• Meistre bruk og kontroll av instrument, materiell og medisinsk–teknisk utstyr som blir nytta ved kirurgisk undersøking og behandling, korrekt og forsvarleg - og ha eit reflektert forhold til denne teknologien sine mogelegheiter og avgrensingar
• Dokumentere, evaluere og kvalitetssikre eige arbeid, nytte relevant forsking og bidra til fagutvikling
• Vidareutvikle den personlege og faglege kompetansen som operasjonssjukepleiar

Det blir veksla mellom teori- og praksisstudium. Overordna mål er å utdanneansvarlege og sjølvstendige studentar, noko som krev studentaktive læringsformer.Arbeidsforma i teoriblokkavil veksle mellom forskingsbaserte forelesingar, arbeid i gruppe, læring i simulator ogprosjektarbeid. Det vil gitt rettleiingi samband med skriftleg arbeid og gjennomgåande i praksisstudia. Organisering, undervisning og læringsaktivitetar skal fremje studentaktiv deltakingi studiet, kritisk tenking og utvikling av eigen praksis.