Å velge bioingeniørutdanning er et smart yrkesvalg
Å bli bioingeniør er ett av de smarteste yrkesvalgene norsk ungdom kan gjøre. Det mener arbeidsmarkedsforsker Nils Martin Stølen i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Stølen har blant annet stått bak en rapport om arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell frem mot 2030. VG har bedt Stølen peke ut de yrkene det norske samfunnet har mest behov for at dagens 15 – 16-åringer satser på. Bioingeniør er ett av de åtte yrkene som er plukket ut til listen over ungdommens smarteste yrkesvalg.
Her kan du lese hele reportasjen i VG.Avisa skriver at det er et stort fremtidig arbeidsmarked for bioingeniører. SSBs rapport om det fremtidige arbeidsmarkedet i helsesektoren spår betydelig underskudd på både sykepleiere, helsefagarbeidere og bioingeniører.
God PR
Brit Valaas Viddal, leder for NITO Bioingeniørfaglig institutt (BFI), er glad for måten bioingeniøryrket fremheves på i VG-reportasjen.
- Forhåpentligvis får flere nå øynene opp for mulighetene dette faget gir, sier hun.
Viddal understreker at bioingeniørutdanningen i utgangspunktet er et treårig høyskolestudium (bachelor), som gjør deg til autorisert helsepersonell og kvalifiserer for jobb i medisinske laboratorier. - Men en del bioingeniører velger å fortsette studiene på masternivå. Noen tar også doktorgrad og satser på en karriere innen forskning, sier hun.
Jobbmuligheter
Sykehuslaboratorier er det vanligste arbeidsstedet for bioingeniører. Men Viddal ser ikke bort fra at Samhandlingsreformen kan føre med seg flere bioingeniørarbeidsplasser også i kommunehelsetjenesten.
Bioingeniørers laboratoriekompetanse gjør dem også aktuelle for jobber utenfor helsevesenet og medisinsk forskning. Det kan for eksempel dreie seg om arbeidsplasser innen veterinærmedisin, næringsmiddelindustri og matsikkerhet, farmakologisk industri og kvalitetskontroll i oljebransjen.
Artikkelen er skrevet av Svein Arild Sletteng (13.04.2011) publisert på NITO-no.
