Kurs i bruk av hjertestarter

Øker sjansen for overlevelse

Det har i løpet av de siste årene blitt vanlig å ha en hjertestarter i alle større bygg og på offentlige arenaer der det ferdes mye folk. Høgskolen i Ålesund gikk til anskaffelse av en hjertestarter for nesten 3 år siden, fordi det daglig oppholder seg mange personer i alle aldre i bygget. Forskning viser at tidsfaktoren er veldig viktig ved hjertestans, og at tidlig oppstart av hjerte-lunge-redning og tidlig bruk av hjertestarter har vist seg å øke sjansen for overlevelse.

Kurs for driftstjenesten

Høgskolelektor Randi Tafjord holdt i november et kurs for driftstjenesten ved Høgskolen i Ålesund. Driftstjenesten oppholder seg i bygget store deler av døgnet, og det er derfor verdifullt at disse har kompetanse i bruk og vedlikehold av hjertestarteren.

Bilde: Høgskolelektor Randi Tafjord

Simulering av gjenoppliving

Tafjord forteller at det på kurset ble gjort praktiske øvelser og simulering av gjenoppliving. Scenariet var at kursdeltagerne fant en livløs person, og i øvelsen var dette en datastyrt dukke. I simuleringen ble det øvd på alle detaljer i scenariet, også det å tilkalle hjelp fra andre, og det å ringe 113. På Høgskolen befinner hjertestarteren seg ved ekspedisjonen, og det er en fordel om en person kan hente apparatet mens en annen starter hjerte-lunge-redning.

Om hjertestarteren

En hjertestarter, eller defibrillator, fungerer på den måten at den kobles til kroppen til pasienten, og analyserer hjerterytmen. Hjertestarteren forteller deg hva du skal gjøre, om du skal gi pasienten sjokk eller om du skal gå i gang med hjerte-lunge-redning.
Desto tidligere man kommer i gang med hjerte-lunge-redning ved hjertestans, desto større er sjansen for å overleve. Ved Høgskolen er flere ansatte ved Avdeling for helsefag opplært i å bruke hjertestarteren. Sykepleierstudenter i 3. studieår lærer også å bruke hjertestarteren.

Kilde: Norsk Helseinformatikk (NHI)